Spike på jobb-tur til Slettvik 9.6.2009

Vi er kommet til andre tirsdag i juni og historiens første sommertur for Medisinsk bibliotek. I 2 år (minst) har vi hørt om hytta til Jan Ove, og nå var tida kommet for å se herlighetene med egne øyne. Planen var enkel: Vi kjører bil til Slettvik (ca), kjøper mat selv, lager den selv og spiser den selv. Og i dag fikk Spike bli med på jobb

Dagsorden:

• 08.00 Oppmøte Medisinsk bibliotek
• 09.45 Fordeling i biler (3 stk, og det var ikke enkelt!)
  
• 10.00 Planlagt avgang
• 10.15 Avgang (fra pkt A)
• 10.30 hente Spike og to kjølebagger på Heimdal
• 11.15 Orkanger: Handling (handlelista hadde vært klar i flere uker)
• 12.40 Ankomst hytta (til pkt. B)
  

View Larger Map

Så ble det tur til sjøen, matforberedelser, grilling, salatlaging, spising, mere spising.... På forhånd hadde det gått rykter om faglig innhold, det fikk ingen sentral plass, i alle fall ikke til maten.

Etter maten var det guidet tur i omegn, og det så slik ut: (Det kan se ut som vi hadde drukket noe helt annet enn brus til maten.) - og guiden sørget for det faglig innholdet, uten spor av databaser, hyllerydding, tidsskrift(oppsigelser) eller bibliotekplanlegging. Her var det ren biologi; med studier av tang, døde kråkeboller, sjeldne biller (ehhm...), rumpetroll - i egen dam, flått-spotting og generell nytelse av vakker natur.

Sporinga er gjort med MotionX GPSLite på iPhone. Fikk overført sporet til PC'en, men sporet forsvant hvis jeg lagret det som GoogleMap. Derfor ble det klippoglim denne gangen. (Øvrige data: Elapsed time: 51:19.0, Distance: 1,27 km, Avg. Speed 1,44 km/t).

From Spike goes to Hell

Og omegn er vakker, her representert ved utsikten sør-vestover

Etter en opplevfelsesrik tur måtte vi ha mere mat: kaffe og Telegramkake fra Goman, en spesialitet fra Innerøya (og tydeligvis Orkanger). Og gode jorbær - så da ble det overtid, men husverten ble tilslutt kvitt oss, og vi kom oss hjem fra arbeid denne tirsdagen også.

Og hvordan hadde Spike det på jobb? Helt topp. Masse gode lukter, damer til å klappe og kose, og en liten pølsebit. Hva mer kan en liten hund ønske seg?

Rotvollfjæra - Ranheim kirke 24.5.2009

Nok en finværsdag i Trøndelag, og vi er klar for en ny etappe - på vei til Hell. Jeg hadde lagt inn MotionX GPS Lite på iPhone, og hadde tenkt å tracke dagens etappe. Det fungerte ikke helt bra. den mista sporet et sted i nærheten av Grilstad. Prøver igjen på neste etappe. Karen gjennomførte turen i nyinnkjøpte joggesko (Asics m/gel - et godt kjøp).

Vi parkerte ved Rotvollfjæra, og startet turen på asfalt - gjennom Nedre Charlottenlund. Nå er det slutt på Ladestien, og da blir det fjæra, veien, andre stier, over fotballbaner, gjennom busk og kratt, over bekker .... Vi passerte Grilstad fabrikker, her skaffer Inga seg penger hver sommer, og vi får billig pæreskinke. Nam!

Etter Grillstad kommer Ranheim, og her traff vi Morten og Trym, som ble med på endel av denne etappen. Fint å ha gjeste-gåere. Spike syntes nok det var spesielt fint å gå sammen med en annen hund, og han benyttet sjansen til å vise hvor tøff han er- ikke noe problem å banke gørra av en Amstaff når man er terrier! Dessverre for Spike er Trym ca 4 ganger så tung og ikke interessert i at en liten spirrevipp skulle komme og tøffe seg. (Resultatet ble: barbering, sårrensing, div sting og antibiotika. Kanskje har han lært!)

Vi snudde ved Ranheim kirke, Morten og Trym dro hjem. For første gang hadde vi husket mat - så nå ble det skikkelig pause med utsikt over fjorden. Neste gang må det bli kaffe også.

Så var det hjem igjen til grilling og klargjøring for Lerkendal (Rosenborg-Viking 1-o).

En fin tur i fint vær, i alt 7,9 km på ymse veier og stier.

Devlebukta - Rotvollfjæra 16.5.2009

16. mai, lørdag, strålende vær (sommer?). Ingen vits i å kaste bort dagen på rydding og vasking. 17. mai kommer uansett. Mye bedre med en rolig tur langs Ladestien. Spike, Ole og Karen var klar for etappe 3 på veien til Hell, med start i Devlebukta. Overraskende lite folk på tur, de var vel opptatt med husvask, kakebaking, planting av sommerblomster og annet som bare må gjøres før nasjonaldagen.

Turen gikk fra Djupvika, langs sjøen til Leangenbukta. Der var det fjære sjø, og kjempefint å gå på sanda. Masse deilig lukt! Vi fortsatte stien forbi Statoil, og tok en avstikker ut på svaberget. Karen leste korrektur på nok en oppgave for Inga, mens de andre turgåerne øvde seg på å være helt rolig :-)

I Rotvollfjæra oppdaget vi at det var flere som brukte dagen fornuftig. Her var det ballspill, smutt-kasting, utforsking av fjæra - og grilling. Og vi ble nok en gang minnet om at det er trist å dra på tur uten matpakke og kaffe. Men neste gang.....

Returen ble via HIST, Statoil, gjennom skogen tilbake til Devlebukta. Og så hjem til en rask grilling før Lerkendal og 16. mai-kamp (uavgjort mot Molde, men RBK var best!)

4,6 km - en passende oppkjøring til 17. mai.

Djupvika - Devlebukta 10.5.2009

Søndag igjen, og klar for neste etappe på veien til Hell. Ikke noe drømmeturvær, men ... aldri sur... Denne helga var Inga på besøk i heimen, for å skrive oppgave (Afrika, konfliktdiamanter) og få middag :-) Og hun var ikke vanskelig å overtale til å ta en liten pause i skrivinga. Vi parkerte ved Nidaros DPS, fant igjen Ladestien og fulgte den videre østover. Første severdighet var Ringvebukta, der Inga hadde vasset (over støvlene i ung alder) og jogget i mang en gymtime. Vi fant mange fine steder og ting underveis; små badestrender, blomster, ekorn, fine hus - dessverre så det ut til at alle var opptatt. Det ble også tid for en skikkelig snuse-pause for Spike.

For å gjennomføre prosjektet, er vi avhengig av å snu et sted vi kan kjøre til for neste etappe. Denne gangen ble det stopp i Devlebukta. Vi utrustet oss litt bedre enn sist og investert i boller på Statoil, så det ble i allefall en bollepause før returen. Så var det full fart vestover, bare med en liten pause på toppen for å følge med en seilbår i "uværet" på Trondheimsfjorden.

Ca 4 km - og oppholdsvær hele veien

Fra Nedre - til Øvre Leirfoss 4.5.2009

Mandag kveld, nesten fint vær og både Spike, Ole og Karen var klar for litt mer tur enn bare å rusle rundt på Heimdal. Vi kjørte til Nedre Leirfoss, parkerte på demningen og gikk oppover langs Nidelva på nord-sida. Og da var vi plutselig inne i en parallell virkelighet: Leira naturreservat, som har ligget der hele tida - uten å si noen ting. Hvorfor gikk vi aldri tur her da ungene var små? Her er det trollskog, blomster, fugler, store gamle trær, trær som har ramla ned og lager mystisk stemning. Og så bor det bever her, og de jobber for fullt for tida. Masse ferske spor etter bevergnaging - og vi så beverhytta!

Vi fulgte naturstien i reservatet, stien er bare ryddet, ingen grus eller asfalt, så her er det greit med bedre fottøy enn joggesko. Ganske kronglete og mye opp og ned (noen hadde vært så grei å henge ut tau i de bratteste bakkene). Spike var storfornøyd, sprang forran og syntes nok vi var ganske så trege å få med, men han fikk utnytta tida med snusing og lukting. Masse gode lukter for en liten hund.

Vi kom oss fram til Øvre Leirfoss, og da fristet det egentlig å fortsette til Leira. Men det får bli en annen tur en annen gang. Klokka var mange, så returen ble langs veien på sørsida av elva.

Flott tur, ca 2 timer, ikke dårlig på en mandagskveld.

Dora - Djupvika 1.5.2009

Spike Ole og Karen startet prosjektet "gå til Hell" 1. mai. Et godt valg av tidspunkt, da dette var Trondheims første sommerdag. Vi startet på parkeringsplassen utafor Dora (ved Ormen langes vei), og fulgte Ladestien til Djupvika. Noen små avstikkere ned til sjøen, slik at Spike kunne teste vannet i Trondheimsfjorden. Flott dag, varmt, sol, masse folk både på land og på sjøen. De fleste med engangsgrill (som burde vært forbudt!) Skikkelig tabbe å ikke ha med god mat og drikke, det må huskes til neste etappe.

Vi snudde et stykke forbi Djupvika, og gikk tilbake via Nidaros DPS og NGU, før vi kom ned til Ladestien igjen ved Sjømannsveien.

2 timer og 15 min.